Statsbudsjett 2023
Politiets Fellesforbund hadde følgende to hovedprioriteringer inn mot statsbudsjett 2023:
- 300 millioner for å øke dekningsgraden i politidistrikt som ligger under målkravet om to politi per 1000 innbyggere
- 57 millioner for å øke kapasiteten på etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen med 450 plasser
Da regjeringen la fram statsbudsjettet for 2023 fant Politiets Fellesforbund det kritikkverdig at statsbudsjettet ikke innebar en reell økning av politibudsjettet. Budsjettforslaget gjorde det umulig å opprettholde inneværende års aktivitet i politiet.
Politiets Fellesforbund mente at Hurdalsplattformens intensjoner om å styrke polititjenesten med forbyggende enheter, flere oppgaver og ressurser samt sikre en minimumsbemanning per tjenestested, ikke ble innfridd. Forslaget om 75 millioner til å styrke polititjenestene i landet var ikke tilstrekkelig, særlig ikke når det ble planlagt å åpne flere tjenestesteder for den samme potten.
Politiets Fellesforbund ønsket ikke at det skulle opprettes nye tjenestesteder slik Hurdalsplattformen beskriver. Vår prioritering er politiansatte foran bygg. Vårt krav var at grunnberedskapen måtte styrkes for å håndtere den nye normalen.
Politiets Fellesforbunds analyser viste seg å stemme; i 2023 ble politibemanningen i politidistriktene redusert med 278 politiårsverk.
Politiets Fellesforbund gjenfant ikke kravet om økte midler til etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen.
Statsbudsjett 2024
Politiets Fellesforbund hadde følgende to hovedprioriteringer inn mot statsbudsjett 2024:
- 300 millioner hvert år i fire for å øke dekningsgraden i politidistrikt som ligger under målkravet om to politi per 1000 innbyggere for å styrke grunnberedskapen i politiet
- 57 millioner for å øke kapasiteten på etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen med 450 plasser (15 pst)
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 la opp til en økning på omtrent to milliarder kroner til politiet i 2024 sammenlignet med 2023. Dette kunne høres ut som et løft for politiet, men Politiets Fellesforbund beskrev budsjettforslaget som et 0-budsjett med forventet nedbemanning.
Politiets Fellesforbunds argumenterte for at lønns- og priskompensasjon og andre konsekvensjusteringer av inneværende års drift utgjorde ca. 1,5 milliarder av dette beløpet. Den resterende økningen på nesten 500 millioner var knyttet til øremerkede tiltak i 2024. Det som ikke fremgikk av budsjettet var at politiet i 2023 gikk mot et merforbruk på flere hundre millioner kroner som ble tatt med inn i 2024. Og dette til tross for at det i 2023 hadde vært en stor nedbemanning i politidistriktene.
Politiets Fellesforbund konkluderte med at 2024 ville bli et meget krevende år for politiet. Det viste seg også å stemme. Ved utgangen av mars 2024 hadde vi en politidekning på 1,99 på nasjonalt nivå. Dette var første gang politidekningen var under to politi per 1000 etter at målet ble nådd ved utgangen av 2020.
Det ble bevilget 1,6 milliarder på revidert nasjonalbudsjett, en bevilgning som var nødvendig for å opprettholde grunnfinansieringen i politiet. Politiets Fellesforbunds respons på det reviderte nasjonalbudsjettet var at vi heller ikke her kunne se at dette ville bidra til å nå målet om to politi per 1000 innbyggere i alle politidistrikt.
Vårt krav om økt kapasitet på etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen ble delvis innfridd med en helårsvirkning på 20 millioner.
Statsbudsjett 2025
Til statsbudsjettet for 2025 har Politiets Fellesforbund følgende hovedprioriteringer:
For å øke dekningsgraden i alle politidistrikt til to politi per 1000 innbyggere må de bevilges i overkant av 1,9 milliarder basert på tall fra tredje kvartal 2023. Budsjettbehovet fordeles ved bruk at politiets ressursanalyse 2022 på følgende måte for å nå dekningsgraden:
- Politibemanning 1,2 milliarder (lønnsutgifter, pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift)
- Drift 500 millioner (EBA-kostnader, straffesaksutgifter, Politiets IT-enhet og Politiets Fellestjenester)
- Investeringer 200 millioner (IKT, kjøretøy og personlig utstyr)