PF var med på å grunnlegge Unio

Hovedtariffoppgjør, streikeuttak, statlige særavtaler, pensjonsforhandlinger, budsjettinnspill og utvikling av tariffpolitikk er alle elementer som Unio sitter i førersetet på, og som bidrar til måloppnåelse for våre medlemmer. Leder av Unio er Ragnhild Lied, mens PFs Lars Reiersen er 2. nestleder.

I dag utgjør Unio 14 medlemsforbund. Politiets Fellesforbund har vært med å grunnlegge Unio, som ble stiftet 10. desember 2001. Den gang het Unio Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO). Samarbeidet med hovedorganisasjonen vår er avgjørende for et forbund som PF med litt i overkant av 17 000 medlemmer.

Politiets Fellesforbund er representert i Unios ledelse ved at forbundsstyremedlem og leder for PF Politilederne, Lars Reiersen, i landsmøteperioden har ivaretatt 2. nestleder-rollen i Unio. I tillegg til Reiersen sitter forbundsleder Unn Alma Skatvold i styret i Unio.

Politiets Fellesforbund har vært godt representert i Unio stat sitt forhandlingsutvalg, ved forbundsleder Unn Alma Skatvold, forbundsnestleder Ørjan Hjortland, forbundsstyremedlem Per Anders Røsjorde og forhandlingssjef Roar Fosse.

Samarbeidet med hovedorganisasjonen er avgjørende for Politiets Fellesforbund. Det er hovedorganisasjonen som gir oss tilgang til forhandlingsrom direkte på departementsnivå. Hovedtariffoppgjør, streikeuttak, statlige særavtaler, pensjonsforhandlinger, budsjettinnspill og utvikling av tariffpolitikk er alle elementer som Unio sitter i førersetet på, og som bidrar til måloppnåelse for våre medlemmer. Staten forholder seg til hovedorganisasjonene, ikke forbundene. Derfor er det viktig for Politiets Fellesforbund å sette preg på politikken til Unio.

PF fjerde størst

Politiets Fellesforbund er Unios fjerde største forbund – etter Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Forskerforbundet.

I landsmøteperioden har samarbeidet med Unio vært viktig og nært. Forhandlingene om økonomiske vilkår for offentlig ansatte med særaldersgrenser har stått i en særstilling. Særalderspensjon skulle tilpasses ny offentlig tjenestepensjon, som ble landet i 2018. Det har vært et krevende arbeid, som for Politiets Fellesforbund kanskje har blitt oppfattet mest som skadebegrensning. Uten Unios kompetanse på pensjon og statens målbilde, ville disse forhandlingene blitt enda mer krevende enn de ble. Selv om det har kommet reaksjoner på deler av resultatet, har man sikret det livsvarige pensjonsnivået for offentlig ansatte med særaldersgrenser i form av særalderspåslag.

Landsmøteperioden har også vært preget av en samfunnsøkonomisk situasjon med svingninger i både inflasjon, rentebaner og kronekurs. Mye forårsaket av internasjonale forhold. Dette har bidratt til krevende lønnsoppgjør. Det har ikke gjort det enklere at Teknisk beregningsutvalg (TBU) sine anslag, som tariffoppgjørene hviler på, har bommet flere år på rad.

Unio sitt statlige forhandlingsutvalg har måttet manøvrere i dette landskapet på lik linje med øvrige tariffområder. Sammen med Akademikerne inngikk Unio en ny tariffavtale med staten i 2022. I 2024 ville staten ta denne fra oss igjen, etter politisk påtrykk. Etter Unios syn var dette å anse som utidig innblanding i partenes frie forhandlingsrett, og Unio endte i streik sammen med Akademikerne i årets oppgjør. Omtrent parallelt med landsmøtet i 2024 vil Rikslønnsnemnda avgi kjennelse knyttet til årets oppgjør.

Unio er inne i en transformasjonsfase, der det skal utvikles en ny politisk plattform. Unn Alma Skatvold deltar i Unios strategiske utvalg (SU) – som legger grunnsteinene for fremtidens Unio. Dette sammenfaller med at sittende leder, Ragnhild Lied, har meddelt at hun ikke tar gjenvalg. Antall nestledere skal etter alle solemerker reduseres fra to til èn i fullt frikjøp. Intensjonen er at Unio skal ta mer plass i mediebildet, og bli mer enn en hovedsammenslutning som driver med tarifforhandlinger. Unios størrelse tilsier at den bør ta mer plass i samfunnsdebatten, spesielt knyttet til arbeidslivs- og velferdspolitikk. Unios medlemmer omfatter i stor grad velferds-Norge sine viktigste yrkesgrupper.

Unio gjennomfører sin kongress 2. og 3. desember 2024, der ny ledelse vil bli valgt.

Streik 2024


Sist gang Unio stat streiket var i 2012. Den gang streiket Unio for høyere økonomisk ramme, med slagordet «flinke folk koster». I år handlet streiken først og fremst om den frie forhandlingsretten til hovedsammenslutningene.

For første gang på 12 år havnet Unio i streik igjen. Ikke først og fremst på grunn av økonomien i tilbudet fra staten, selv om den også burde tatt utgangspunkt i å løfte utdanningsgruppene i staten.

I 2022 fremforhandlet Politiets Fellesforbund en ny tariffavtale sammen med Akademikerne. Vi har vært fornøyd med den nye avtalen, handlingsrommet den har gitt oss og de resultatene den har muliggjort.

Vi var kjent med at det hadde etablert seg en politisk vilje til å samle statsansatte på èn tariffavtale igjen, men så ikke for oss at det politiske presset på de frie forhandlingene skulle resultere i at staten fremla et tilbud som ikke var mulig å forhandle på. Riksmekleren var ikke i stand til å fremlegge en skisse. Unio og Akademikerne ønsket å beholde sin tariffavtale. Staten, LO og YS ønsket å samle alle i èn tariffavtale igjen.

Streiken var et faktum. Vi streiket for noe viktig, nemlig frie forhandlinger – likeverdige parter – der ingen av partene møter med bundet mandat.

I og med at streiken ikke handlet bare om kroner og øre, tok det noe tid før medlemmene forstod grunnlaget for streiken. Etter at appeller ble holdt og informasjon om grunnlaget for streiken ble formidlet, ble oppslutningen om streikebudskapet stort.

Gjennom streiken ble det gjort et godt stykke kommunikasjonsarbeid, der Unio for sin del på en god måte klarte å styre narrativet i mediebildet. Utallige medieoppslag og markeringer gjorde at Unio satte preg på forsommeren.

Vår egen forbundsnestleder Ørjan Hjortland ledet den sentrale streikekomiteen til alle statsansatte Unio-medlemmer, og har fått strålende tilbakemeldinger på sitt arbeid. Politiet er gode på stridsledelse.

Regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd 6. juni, og lønnsnemnden avholdes for Unio sin del 7. november 2024.