Stor nedgang i politiårsverk
Antall sivile årsverk har også blitt redusert med 161 årsverk i politidistriktene. Økning av antall ansatte i Politiets IT-enhet (PIT) og Politiets Fellestjenester (PFT) trekker opp antall sivile stillinger i etaten, men totalt sett har det vært en negativ utvikling i politidistrikter og særorgan. I samme periode har det vært en negativ utvikling med økning i anmeldte straffesaker. Belastningen på politiets ansatte har med andre ord økt i perioden.
Politiets Fellesforbund fikk gjennomslag for kravet om nytt politirolleutvalg og langsiktig planlegging i politietaten gjennom et anmodningsforslag i Stortinget juni 2024. Endringen i sikkerhetspolitisk situasjon, politiets oppgaveportefølje og endringer som følge av politireformene på 2000-tallet tilsier et behov for å gjennomgå politiets rolle på nytt. Sist det ble satt ned et politirolleutvalg var i 1976. Politiets ti grunnprinsipper stammer fra dette utvalget. Disse grunnprinsippene ble lagt fram i 1981.
Et nytt politirolleutvalg vil forhåpentligvis bidra til en bred gjennomgang av hva politiet er og bør være fremover. Mer langsiktig planlegging kan bidra til bedre forutsigbarhet både når det gjelder økonomi, bemanning, materiell med mer.
Sikkerhetsklarering
Om prosjektet:
Prosjektet ledes av forbundssekretær Kari Anne Kristiansen og er godt sammensatt av tillitsvalgte og medlemmer med ulik kompetanse: Jasmina Holten, medlem Oslo politiforening, Anders Ween, 1. nestleder Oslo politiforening, Bjørn Tharaldsen, lokallagsleder Finnmark og Lasse Hekkås, lokallagsleder PF ST (PST).
Bakgrunn:
Initiativtakere til dette prosjektet var engasjerte tillitsvalgte og medlemmer i Oslo Politiforening (OPF) som på årsmøtet sitt i mars 2023 la fram utfordringer knyttet til sikkerhetsklarering. Siden problematikken omhandler medlemmer i hele politietaten, ble prosjektet driftet av Politiets Fellesforbund sentralt. Bakgrunnen for prosjektet handler om et økende antall medlemmer med tilknytning til andre land enn Norge som mister sikkerhetsklareringen. Dette er medlemmer med høy integritet. Flere har brukt flere år på å opparbeide seg en karriere innenfor et spesialfelt i politiet og innehar en viktig spisskompetanse. Flere opplever dette som sitt livs største utfordringe, uten at arbeidsgiver har et system for ivaretakelse. Dette har også en konsekvens for samfunnsoppdraget fordi det oppstår et sikkerhetsparadoks: Politiet mister kompetanse som er kritisk for å løse samfunnsoppdraget og beskytte rikets sikkerhet. Dette handler også om politiets legitimitet gjennom å gjenspeile befolkningen, og om grupper som blir ekskludert fra karriere i politiet. Politiets Fellesforbund har gitt juridisk bistand til flere av disse medlemmene gjennom advokatfirma Djerv ved advokat Espen Johansen. Gjennom dialog med Johansen er vår oppfatning at det ikke er sikkerhetsloven i seg selv som er problemet, men praktiseringen og forståelsen av loven. Høsten 2023 fikk prosjekt sikkerhetsklarering mandatet sitt godkjent i forbundsstyret.
Målene til prosjektet
- Sikre individuelle vurderinger av medlemmer med tilknytning til andre land enn Norge som blir klarert i tråd med sikkerhetsloven og sikre forsvarlig saksbehandlingstid.
- Sikre en bedre ivaretakelse av berørte medlemmer gjennom dialog og ansvarliggjøring av arbeidsgiver og PHS.
I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i er det viktig å presisere at det ikke er noe mål for prosjektet at flest mulig blir sikkerhetsklarert. Fokuset til prosjektet er på prosess og ikke resultatet sikkerhetsmyndighetene konkluderer med.
Aktivitet
Prosjektet har i perioden høsten 2023 til sommeren 2024 jobbet med måloppnåelse gjennom møter med POD, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og møter med flere ulike politiske partier. Prosjektet hadde også møte med justiskomiteen og har hatt samarbeidsmøter med PST som klarerer eget personell. I etterkant av møtet med justiskomiteen sendte en samlet justiskomite et brev til EOS-utvalget (kontrollutvalget), og ba NSM foreta en utvidet kontroll av Sivil klareringsmyndighet (SKM), som er den første instansen som vurderer en søknad om sikkerhetsklarering, mens NSM er klageinstansen. Vi kan også nevne at våren 2024 har minst fire av våre medlemmer som tidligere har fått avslag på sikkerhetsklarering, fått klareringen tilbake av NSM.
Veien videre
Prosjekt sikkerhetsklarering vil fremover forsøke å få klarhet i om praksisen til SKM/NSM faktisk går i retning av å bære preg av bedre individuelle vurderinger og en bedre prosess, eller om omgjørelsen i vedtakene var basert på andre hensyn. Prosjektet vil også i samarbeid med andre aktører jobbe for en utarbeidelse av en veileder til sikkerhetsloven og levere et innspill til utvalget regjeringen har satt ned som skal gjennomgå oppgaveporteføljen til NSM. Videre har prosjektet en vei å gå når det gjelder å ansvarliggjøre POD og PHS, for å sikre en bedre ivaretakelse av medlemmer, studenter og fremtidige søkere til PHS. Dette er noe av bakteppet som gjør at prosjekt sikkerhetsklarering vil fortsette sitt arbeid med forankring fra forbundsstyret.
