Intensjon
Hensikten er beskrevet i mandatet utarbeidet av Politidirektoratet: «Hensikten med livsfasepolitikk er å ivareta våre ansatte og å sikre at politiet er en attraktiv arbeidsgiver. For å løse samfunnsoppdraget må det legges til rette for at medarbeidere i alle livsfaser og gjennom ulike livshendelser opplever mestring og god tilpasning på arbeidsplassen».
Begrunnelse
Begrunnelser til hvorfor innføre livsfasepolitikk er delt i to hovedårsaker:
- Kompetanse: Unngå sårbarhet ved at nøkkelmedarbeidere forsvinner eller folk med nødvendig kompetanse ikke søker seg til etaten
- Arbeidsmiljø og trivsel: Ansatte som opplever at deres livssituasjon blir hensyntatt uavhengig av livsfase bidrar til et godt arbeidsmiljø
Organisering
For å systematisere arbeidet med livsfasepolitikk er det delt i tre del-prosjekter:
- Kombinere foreldrerollen med jobb, særlig i operativ tjeneste og turnus
- Seniorfasen av arbeidslivet 50+
- Stå i en utsatt eller kritisk situasjon
Delprosjekt 1
Kombinere foreldrerollen med jobb, særlig i operativ tjeneste og turnus
Dette delprosjektet har Politidirektoratet allerede jobbet en stund med gjennom prosjektet "Kjønnsbalanse i operative stillinger". Politiets Fellesforbund har vært tett på og levert innspill i flere faser. Vi har vært representert i referansegruppen og levert høringssvar. Lokallagene har vært godt involvert og kommet med verdifulle innspill som ble utgangspunktet for Politiets Fellesforbund sitt høringssvar. I høringssvaret til Politidirektoratet var Politiets Fellesforbund positiv til de foreslåtte tiltakene, men Politiets Fellesforbund påpekte tydelig at den krevende budsjettsituasjonen i politiet utgjør en stor barriere for implementeringen av flere av tiltakene.
Delprosjekt 2
Seniorpolitikk
Når det gjelder arbeidet med seniorpolitikk, har arbeidet startet opp med god involvering i den tidlige fasen hvor prosjektet nå befinner seg. Det kan blant annet nevnes at det ble arrangert en heldags workshop hvor Politiets Fellesforbund var representert med tre personer.
Vårt inntrykk så langt er at arbeidet med seniorpolitikk blir prioritert og jobbet med på en systematisk måte.
Det er satt av ressurser som sommeren 2024 skal kartlegge de ulike behovene og utfordringene til medlemmene våre når det gjelder seniorpolitikk. Utover høsten 2024 starter arbeidet med å finne egnede tiltak som skal sikre en god seniorpolitikk. Det er også lagt opp til et tett samarbeid med senter for seniorpolitisk senter. Forskning og erfaring fra andre sektorer blir lagt til grunn.
I Politiets Fellesforbund har vi blant annet spilt inn at vi trenger en livsfasepolitikk som foregår i to spor og tar innover seg at de nye pensjonsreglene treffer medlemmene våre forskjellig. Eksempelvis har vi den eldre delen av medlemsmassen, som planla for en tidlig pensjonstilværelse. Dette er medlemmer som på kort varsel fikk vite at de må stå mange flere år i arbeid enn de trodde.
Sammenlignet med den yngre delen av medlemsmassen har de hatt liten tid til å forberede seg på å stå lengre i arbeid. Vi vet at de nye pensjonsreglene vil treffe en stor del av medlemsmassen vår hardt, og at etaten vår allerede har mistet verdifull kompetanse. Arbeidet med å sikre en god seniorpolitikk for alle våre medlemmer vil derfor ha en sterk prioritet fra Politiets Fellesforbund i årene som kommer.
Delprosjekt 3
Stå i en utsatt eller kritisk situasjon
Dette delprosjektet har per juni 2024 ikke startet opp med involvering av fagforeningene.
Sikkerhetsklarering
Om prosjektet
Prosjektet ledes av forbundssekretær Kari Anne Kristiansen og er godt sammensatt av tillitsvalgte og medlemmer med ulik kompetanse: Jasmina Holten, medlem Oslo politiforening, Anders Ween, 1. nestleder Oslo politiforening, Bjørn Tharaldsen, lokallagsleder PF Finnmark og Lasse Hekkås, lokallagsleder PF SE (PST).
Bakgrunn
Initiativtakere til dette prosjektet var engasjerte tillitsvalgte og medlemmer i Oslo Politiforening (OPF) som på årsmøtet sitt i mars 2023 la fram utfordringer knyttet til sikkerhetsklarering. Siden problematikken omhandler medlemmer i hele politietaten, ble prosjektet driftet av Politiets Fellesforbund sentralt. Bakgrunnen for prosjektet handler om et økende antall medlemmer med tilknytning til andre land enn Norge som mister sikkerhetsklareringen.
Konsekvensen er at det oppstår et sikkerhetsparadoks: Politiet mister kompetanse som er kritisk for å løse samfunnsoppdraget og beskytte rikets sikkerhet. Dette handler også om politiets legitimitet gjennom å gjenspeile befolkningen, og om grupper som blir ekskludert fra karriere i politiet. Politiets Fellesforbund har gitt juridisk bistand til flere av disse medlemmene gjennom advokatfirma Djerv ved advokat Espen Johansen.
Gjennom dialog med Johansen er vår oppfatning at det ikke er sikkerhetsloven i seg selv som er problemet, men praktiseringen og forståelsen av loven. Det overordnede målet til prosjektet er å sikre kritisk kompetanse som politietaten er avhengig av for å løse samfunnsoppdraget, beskytte rikets sikkerhet og ha tillit i befolkningen. Høsten 2024 fikk prosjekt sikkerhetsklarering mandatet sitt godkjent i forbundsstyret.
Delmål
- Bidra til en økt bevissthet om problemet og adressere ansvar for løsning til arbeidsgiver og politikere. Ønsket sluttilstand er å sikre en mer individuell vurdering av medlemmer med minoritetsbakgrunn som blir klarert i tråd med sikkerhetsloven.
- Sikre en bedre ivaretakelse av berørte medlemmer gjennom dialog og ansvarliggjøring av arbeidsgiver og Politihøgskolen.
Aktivitet
Prosjektet har i perioden høsten 2023 til sommeren 2024 jobbet med måloppnåelse gjennom møter med Politidirektoratet, nasjonal sikkerhetsmyndighet og møter med flere ulike politiske partier. Prosjektet hadde også møte med justiskomiteen og har hatt samarbeidsmøter med PST for å få bedre innsikt i ordningen deres med å klarere eget personell i tråd med sikkerhetsloven.
I etterkant av møtet med justiskomiteen sendte en samlet justiskomite et brev til EOS-utvalget (kontrollutvalget), og ba Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) foreta en utvidet kontroll av Sivil klareringsmyndighet (SKM). Vi kan også nevne at våren 2024 har minst to av våre medlemmer som tidligere har fått avslag på sikkerhetsklarering, fått klareringen tilbake av NSM.
Veien videre
Prosjekt sikkerhetsklarering vil fremover forsøke få klarhet i om praksisen til SKM faktisk går i retning av å bære preg av bedre individuelle vurderinger og en bedre prosess, eller om omgjørelsen i vedtakene var tilfeldige eller basert på andre hensyn. Videre har prosjektet en vei å gå når det gjelder å ansvarliggjøre Politidirektoratet og Politihøgskolen, for å sikre en bedre ivaretakelse av medlemmer, studenter og fremtidige søkere til Politihøgskolen.
Det er fortsatt flere utfordringer knyttet til sikkerhetsklarering og ansatte som mister jobben, karrieren og noen ganger også identiteten sin, grunnet tilknytning til andre land enn Norge. Dette er en stor belastning som blir enda større når arbeidsgiver i flere distrikt ikke har noen retningslinjer som sikrer ivaretakelse. Dette er noe av bakteppet som gjør at prosjekt sikkerhetsklarering vil be landsmøtet 2024 om en forankring som sikrer en legitimitet til et videre arbeid.
