Fra samarbeid til streik, og fra enkeltmedlemmer til fellesskapet

En ny landsmøteperiode er over, og tiden er inne for å oppsummere litt hva som har skjedd i disse to årene.
Bilde

Av og til er det to skritt fram og ett tilbake, og av og til må man endre retning for å nå mål. Sammen med hele laget har Politiets Fellesforbund både grunn til å være stolt, frustrert, overrasket og  topp motivert.

Politiets Fellesforbunds medlemmer har stått i – og står i – en krevende situasjon med økende ressursmangel, uforutsigbarhet, økt arbeidspress på den enkelte og stadig flere oppgaver som skal prioriteres. Piler har pekt motsatt av der de burde: Bemanning ned, sykefravær opp, henleggelser opp og oppklaring ned. Dette skjer i en tid hvor vi samtidig har mange hundre utdannede fra Politihøgskolen som ikke får seg fast jobb i etaten. På samme tid står politiet i en ny sikkerhetspolitisk situasjon, og med en samfunns- og kriminalitetsutvikling vi mer har sett i land rundt oss, enn hos oss. Dette har vi advart om lenge, men det var først da dette begynte å treffe oss at alvoret ser ut til å synke inn politisk. 

Det som skjer rundt oss påvirker også hva som skjer internt. Vi har stått i mange krevende saker som både treffer enkeltmedlemmer og fellesskapet.  En av dem var ny pensjonsavtale som kom på plass i fjor. Den er ikke bedre enn den opprinnelige for enkeltmedlemmer. For noen er den rett og slett dårligere, men den er bedre for fellesskapet som helhet. Dette er en av de sakene jeg synes har vært mest krevende i denne perioden. 

Varslingsombud på plass

Vi har også oppnådd mye som er bra. Et uavhengig varslingsombud for politiet er etablert på Hamar. Ny ATB-avtale – med bedre forutsigbarhet for våre medlemmer – er reforhandlet. Veien mot id-skjerming har kommet flere skritt videre. Det samme har prosessen mot å få på plass generell bevæpning av politiet. Vi har løftet flere saker juridisk for enkeltmedlemmer, fått på plass tilpasningsavtale og gjort en jobb både mot Politidirektoratet, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Sivil klareringsmyndighet (SKM) og Justiskomiteen på Stortinget for å få et mer forutsigbart regelverk knyttet til sikkerhetsklareringer og hva som skal til for å bli fratatt en slik. Og nå skal langtidsplan og politirolleutvalg på plass – i tråd med Politiets Fellesforbunds ønsker. 


Synlig i mediebildet

Politiets Fellesforbund har som strategi å være godt synlig – og med et tydelig budskap – i det offentlige mediebildet. Vi har vært sterkt delaktige i å formidle til media, Norges befolkning og beslutningstagerne hvor dårlig det står til med grunnberedskapen i norsk politi, og at dette ikke samstemmer med det som politisk loves bort på hva vi kan levere på. Sammen med mange dyktige ledere i politiet har vi fått fram budskapet som vi er overbevist om at var med på å sørge for en ekstrabevilling på revidert nasjonalbudsjett på 1,6 milliarder kroner i 2024.  En ekstra økning for budsjettåret 2025 på 800 millioner mener vi også kommer som resultat av iherdig politisk jobbing. 
 

Første streik på tolv år

Og jammen har vi ikke for første gang på tolv år vært i streik! Forhandlingene med staten brøt sammen etter en prosess som i stor grad virket styrt av regjeringen og LO, som ville tvinge oss bort fra tariffavtalen vi har sammen med Akademikerne, og i stedet plassere oss under samme avtale som LO/YS. Streiken ble avblåst og går til tvungen lønnsnemnd. Resultatet av årets lønnsforhandlinger – og om vi blir tvunget tilbake til en tariffavtale – er i skrivende stund ikke klart. Det vet vi ikke før en gang etter 15. november. 

Gjennomføringen av streiken er jeg svært stolt av. Det hersket enorm kampvilje blant våre medlemmer, og det var godt synlig for hele Norge at Unio og Politiets Fellesforbund var i streik. Samholdet, gløden og evnen til å formidle hva streiken egentlig handlet om kommer jeg aldri til å glemme!

Jeg er stolt over den jobben alle tillitsvalgte, alle medlemmer, alle politiansatte gjør hver eneste dag for å gjøre Norge til et tryggest mulig land for innbyggerne. 

Stå på videre!