Vi har i den forbindelse også argumentert for at ferdig utdannede politifolk ikke skal gå arbeidsledige, men sikres faste stillinger etter endt utdanning. Det nasjonale målkravet ble innfridd ved utgangen av 2020. Vi arbeider nå langsiktig for å oppnå en politidekning på to politi per 1000 innbygger per politidistrikt. Det er kun åtte av tolv politidistrikter i 2022 som har denne dekningsgraden. For inneværende år ble politibudsjettet økt med 68,2 millioner kroner for å styrke de geografiske driftsenhetene og opprettholde målet om to politi per 1000 i forhold til befolkningsveksten i 2022 på nasjonalt nivå.
I tillegg ble det i forslaget fra ny regjering tildelt ytterligere 200 millioner for bedre lokal tilstedeværelse, økt bemanning og styrket kriminalitetsbekjempelse.
604 millioner fordelt i 2022
Politiets Fellesforbund satte på dagsordren krav om at politiets årsrapport måtte underlegges drøfting på sentralt nivå hvor det regnskapsførte mindreforbruket for hele politietaten blir rapportert. Dette ble for første gang gjennomført i 2021 basert på mindreforbruket fra 2020. I 2021 var det et krav fra Politiets Fellesforbund om at mindreforbruket fra 2021 skulle inngå som en del av drøftingene av budsjett 2022 slik at mindreforbruket ble satt i produksjon i forbindelse med fordelingen av det ordinære budsjettet for 2022. Dette medførte at 604 millioner av mindreforbruket ble fordelt ut i resultatavtalene for 2022. En stor andel av dette mindreforbruket var knyttet til lønnsutgifter. Dette vil bidra til å øke muligheten for flere faste stillinger og skape en større forutsigbarhet for medlemmer som er i midlertidige stillinger ved at disse i større grad kan tilbys faste stillinger.
Innspill til statsbudsjett 2023
Politiets Fellesforbund har to hovedprioriteringer inn mot statsbudsjett 2023.
Det første kravet er en styrking av politibudsjettet over en treårs periode for å sikre en forsvarlig grunnbemanning. For at politidistriktene skal ha en dekningsgrad på to politi per 1000 innbyggere per tredje kvartal 2021, skulle det vært ansatt 1126 flere politifolk. Dette utgjør en årskostnad på rundt 1,2 milliarder kroner, basert på gjennomsnittlig kostnad for en politistilling. For å skape realisme i forventninger til budsjettildelingene framover krever Politiets Fellesforbund at politibudsjettet må økes med 300 millioner per år til økt bemanning i perioden 2023 til 2026.
Det andre kravet er knyttet til økt satsning på etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen. Politiets Fellesforbund har gjennom flere år registrert at kapasiteten på etter- og videreutdanningen ved Politihøgskolen er for lav. For at politiet skal kunne settes i stand til å løse samfunnsoppdraget, må politiets kompetanse og kapasitet videreutvikles for å kunne håndtere oppgavene best mulig. Etter- og videreutdanning for politiansatte er viktig for å fremme innbyggernes rettsikkerhet og trygghet. Det er derfor avgjørende å sikre våre medlemmer nødvendig kompetanseutvikling og en tilfredsstillende lønnsutvikling slik at en videre karriere i politiet er attraktiv. Politiets Fellesforbund foreslår derfor en kapasitetsøkning på 450 studentplasser på etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen, noe som i sum beregnes til 57 millioner kroner.