I januar 2018 ble det nedsatt en arbeidsgruppe i Politiets Fellesforbund som fikk mandat fra forbundsstyret til å gjennomføre og koordinere en rekke tiltak for å sikre måloppnåelse. Gjennom en rekke aktiviteter klarte forbundet å påvirke politikere på Stortinget og i regjeringen.
9. juni 2021 fikk yrkesskadesaken måloppnåelse da Stortinget vedtok ny lov som gir erstatning for skader som oppstår under politioperativ trening (Prop. 152 L, 2020-2021). Vi var kjent med at en forskrift måtte utarbeides før den nye loven kunne bli satt i kraft.
24. april i år sendte Justis- og beredskapsdepartementet et forslag til forskrift til politiloven § 23 a på høring. I vårt høringssvar ga vi uttrykk for at vi er svært tilfredse med at vårt initiativ og arbeid for å sikre en bedre yrkesskadedekning for politiansatte snart er i mål. Og at forskriftsforslaget i hovedsak gir et dekkende bilde av de sentrale vilkårene for retten til erstatning. Politiets Fellesforbund kom med tre innspill i vårt høringsnotat, her følger noen utdrag:
1. Studenter ved Politihøgskolen er ikke omfattet av loven når de øver på politioperative oppgaver.
Politiets Fellesforbund finner det nødvendig å igjen påpeke at studentene utsettes for samme risiko som sine ferdigutdannede kolleger, og at det derfor er uheldig at de ikke omfattes av erstatningsordningen. Studentene risikerer dermed å bli påført betydelige skader, som kan få store konsekvenser for fremtidig arbeidsevne, uten å ha rett til erstatning.
2. Retten til erstatning omfatter ikke skader som påføres under alminnelig og generell oppvarming.
Politiets Fellesforbund har en rekke medlemmer som er påført skade under aktiviteter som er karakterisert som oppvarming. Det som kjennetegner disse sakene, er at deltakerne i øvelsene har fått beskjed om å gå sammen to og to, og gjennomføre kampsportlignende øvelser, i rolig tempo. Skader skjer da typisk som følge av at deltakerne ikke gjennomfører oppvarmingen med tilstrekkelig kontroll og forsiktighet, slik at sener og ledd påføres uopprettelig skade.
Det bør derfor presiseres at man med «oppvarming» mener den type muskeloppvarmende aktivitet som deltakerne gjennomfører på egenhånd forut for øvelsene. Så snart aktiviteter som innebærer fysisk kontakt mellom deltakerne er igangsatt, bør deltakerne være omfattet av erstatningsordningen.
3. Klagebehandling og tvisteløsning
Hensikten med forskriftens § 8 er å gi skadelidte tilsvarende rett til klagebehandling og tvisteløsning etter den nye ordningen. Det bør derfor komme klarere frem at dette er en tretrinns prosess: Først intern klagebehandling etter Statens pensjonskasses retningslinjer for dette, så mulighet for klage til Finansklagenemnda, og deretter mulighet for domstolsbehandling. Nemndsbehandlingen foregår etter Finansklagenemndas regelverk. Det vil da ikke være naturlig at man i tillegg skal operere med et regelverk utarbeidet av Statens pensjonskasse.
Finansklagenemndas avgjørelser er veiledende, og både skadelidte og staten v/Statens pensjonskasse kan bringe saken videre til domstolen. Det er også viktig å presisere at det ikke er et vilkår for domstolsbehandling, at saken har vært behandlet i Finansklagenemnda. Det siste punktet er sentralt, da mange saker med kompliserte medisinske og bevismessige problemstillinger ikke er egnet for skriftlig behandling i nemnda.
Ordningen vil administreres av Statens pensjonskasse, og ha nær sammenheng med den vanlige behandlingen av samme skade etter yrkesskadeforsikringsloven. Erstatningen skal også utmåles som om skaden var en yrkesskade etter yrkesskadeforsikringsloven.
Ny lov med forskrift trådte i kraft 1. september 2022.