Politiets Fellesforbund er en del av hovedorganisasjonen Unio, og deltar gjennom det i partssamarbeidet. Det har vært hyppig kontakt mellom regjeringen og partene i arbeidslivet gjennom trepartssamarbeidet i koronatiden.
Unio-lederen med flere deltar som parter i møter på høyt politisk nivå. Forbundene og Unio har hatt en rekke møtepunkter underveis for å sikre at interessene, utfordringene og mulighetene blir kommunisert til regjering og Storting. Unio svarer på vegne av forbundene i en rekke høringer med betydning for medlemmene.
Pandemien, arbeid med forebyggende arbeidsmiljø, varsling og tilpasning av særaldersgrenser til ny folketrygd er områder der PF og Unio har jobbet sammen om, opp mot politikere i regjering og Storting, samt andre relevante aktører, til beste for medlemmene.
Særaldersgrenser igjen
En av sakene PF, sammen med Unio, har jobbet mye med i mange år, er særaldersgrenser og tilpasning av dem, til ny folketrygd. Det settes også i gang et arbeid om hvem som skal ha særaldersgrense og hva disse skal være. Begge deler er en oppfølging av pensjonsavtalen med Arbeids- og inkluderingsdepartementet fra 2018.
Det er svært viktig for store grupper i Unio, også politiet.
Unio har hele tiden vært tydelig på at de som har særaldersgrense har det av en grunn, enten det er belastning i yrke eller sikkerhet. Vårt klare krav er at de som må gå av tidlig fordi aldersgrensen er lav, ikke skal tape i livsvarig pensjon. Alle forbund som har grupper med særaldersgrense er koblet på dette arbeidet i Unio. Unio samarbeider også tett med LO og YS i disse sakene.
De forrige særaldersgrense-forhandlingene strandet i 2020. Grunnlaget for forhandlinger er da som nå avtalen fra 3. mars 2018. Der heter det: «Samfunnsmessige hensyn knyttet til sikkerhet og belastning tilsier at det også i framtiden vil være behov for at stillinger i offentlig sektor skal ha særaldersgrenser. Personer som forlater arbeidslivet tidlig på grunn av særaldersgrenser skal ikke komme urimelig ut sammenliknet med andre grupper.»
Forhandlingene om særalderspensjon er en av de siste brikkene i pensjonsreformen som nå skal på plass.
Pandemien, toppmøtene og koronaavtalene
Ikke minst er trepartssamarbeidet viktig i krisesituasjoner. De setter store krav til smidighet og behovet for å finne hurtige løsninger sammen - og samtidig sikre ivaretakelse av de ansatte.
Fra midten av mars 2020 inngikk de sentrale partene - for Politiets Fellesforbund var det Unio - avtaler som primært var for å avhjelpe virksomheter som ivaretar samfunnskritiske funksjoner i koronakrisen.
Det har vært flere toppmøter gjennom pandemien, hvor Unio har tatt opp saker av betydning med medlemsforbundene.
Vold, trusler og trakassering - ILO-konvensjon
Forhandlingene om et internasjonalt regelverk for bekjempelse av vold og trakassering i det globale arbeidslivet har vært et viktig tema i flere år. Unio har gjennom sitt internasjonale engasjement vært en aktiv deltaker i disse forhandlingene. På 100-årsjubileet til ILO for tre år siden kom gjennomslaget om en internasjonal konvensjon som forplikter stater å bekjempe vold og trakassering i arbeidslivet.
ILO-konvensjonen 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet er på vei til å bli ratifisert i Norge høsten 2022.
Det er bra, men samtidig mener Unio at regjeringen ikke er tilstrekkelig opptatt av å verne spesielt ansatte i politiet og helse- og utdanningssektoren mot vold, trusler og trakassering.
Regjeringen var tidlig ute med å klargjøre at den ville ratifisere konvensjonen, og at den ville trekke partene i arbeidslivet med i arbeidet. Unio har deltatt i prosessen, og leverte Unios høringssvar i juni 2022.
Unio-satsing på emosjonelle, psykososiale og organisatoriske forhold på jobben
Mange av Unios medlemsgrupper står i utsatte situasjoner på jobben.
Unio har sammen med forbundene arbeidet for å få på plass bedre verneregler for mennesker som jobber med mennesker. Dette gjelder politiet og flere grupper i Unio. Det jobbes aktivt med å utvikle samarbeidet sammen med parter og myndigheter med interesse av dette.
Unio vil forsterke arbeidet med å bedre det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet. Regelverket er for lite konkret både når det gjelder forebygging og oppfølging. Både tilhørende forskrifter og HMS-arbeidet må styrkes.
Unio arrangerte debatt om sider ved dette i Arendalsuka, der PF-lederen var representert i panelet. Les mer om dette arbeidet i Unio Perspektiv.
Ny tariffavtale i staten
Unio stat ble våren 2022 enige om en ny hovedtariffavtale i staten sammen med Akademikerne, etter mekling 17 timer på overtid. Et stort flertall blant medlemmene stemte fram den nye avtalen. Unio og Akademikernes avtale blir den største avtalen i statlig sektor, og vil omfatte om lag 75 000 statsansatte.
Målet har hele tiden vært å sikre bedre lønnsutvikling for utdanningsgruppene i staten, og en ny avtale er et viktig skritt på veien. Ikke minst vil avtalen sikre Unio større handlefrihet over lønnsmassen til medlemmene. Unio krevde i år mer enn frontfagrammen til sine grupper, etter en lengre diskusjon om måten frontfaget blir praktisert på. Rammen for årets lønnsoppgjør endte på 3,84 prosent, noe over frontfagsrammen på 3,7 prosent.
Bærekraft i reiseavtaler
Reiseavtalene inneholder nå flere bestemmelser om klima og miljøhensyn. Viktig er det også at den nye avtalen tydeliggjør definisjonen av en reise for å sikre bedre etterlevelse av bestemmelsen. Det er tydeliggjort at det er to ulike vilkår for å komme inn under avtalen.
Ordet «tjenestereise» er tatt inn. Reisetid i utlandet kompenseres bedre. Flere dommer fra EFTA-domstolen og en høyesterettsdom fra 2018 har slått fast at reisetid er arbeidstid. Kompensasjon av reisetid på utenlandsreiser er regulert i reiseavtale utland og har vært kompensert dårligere på reiser i Norge. I den nye reiseavtalen for utland kompenseres nå reisetid time for time (1:1), tilsvarende hovedtariffavtalens bestemmelser.
Er ansatte på tjenestereise for staten og kommer ut for en ekstremhendelse som terrorhandlinger, væpnet konflikt, naturkatastrofer eller kriminalitet er du nå likt forsikret i reiseavtalene, uavhengig av om du reiser i Norge eller utlandet. Dette er en viktig trygghet for de ansatte som tidligere kun var forbeholdt utenlandsreiser. Satsene skal i de nye avtalene forhandles hvert år. Tidligere var dette en gjennomgang.
Jobber for styrket varslervern - delseier for politiet
Unio har vært en av de tydeligste målbærerne av behovet for et styrket varslingsinstitutt internasjonalt, samtidig som Unio nasjonalt fikk gjennomslag i det regjeringssatte varslingsutvalget. Unio har siden arbeidet aktivt med å forankre konklusjonene i varslingsutvalget politisk. Det ble ikke flertall for et uavhengig varslingsombud i Stortinget (knepent nei), men de som rammes av forbudet mot gjengjeldelse har fått sin egen klageinstans.
De nye reglene fra 2020 skal styrke arbeidstakerens vern, og klargjøre begreper og formuleringer som har vært uklare i tidligere regelverk. Varslingsretten utvides til å omfatte andre grupper som også har tilknytning til virksomheten, som for eksempel elever, pasienter og innsatte. Varsleren får utvidede rettigheter til erstatning og beskyttelse ved gjengjeldelse.
Med de nye bestemmelsene er det innført en rett for den ansatte til å kreve erstatning for økonomisk tap som følge av gjengjeldelse på objektivt grunnlag, altså uten å måtte ta hensyn til arbeidsgivers skyld i varslingssaken. Diskrimineringsnemnda skal beskytte varslere. Nemnda skal ha myndighet til å tilkjenne oppreisning og erstatning ved brudd på gjengjeldelsesforbudet.
Gjennomslag for varslervern for politiet
I mai 2022 kom gjennomslaget for politiet. Regjeringen oppretter et nasjonalt varslingsombud for politiet. – Dette er gode nyheter og et viktig steg i riktig retning. Nå jobber vi videre for å få på plass et uavhengig nasjonalt varslingsombud for hele arbeidslivet, både for privat og offentlig sektor. Det er på høy tid, sa Unio-leder Ragnhild Lied om saken.
Regjeringens mål med varslingsombudet er å rydde opp i det som måtte være av fryktkultur, sørge for holdningsendringer, og gjøre det trygt å si fra. Politiansatte kan endelig få et godt varslingsvern. Det bør alle arbeidstakere få. At forholdene ligger til rette for at arbeidstakere skal tørre å varsle, er en stor samfunnsverdi i et demokrati.
Det har vært flere store varslingssaker – spesielt i politiet, der den såkalte Monika-saken er den mest kjente. Politietterforskeren Robin Schaefer varslet om feil i etterforskningen av et barns død på Sotra utenfor Bergen.
Politiets Fellesforbund har satt ned en egen arbeidsgruppe som har jobbet intensivt for å sørge for at innretningen til det nye ombudet blir så presist som mulig.
Det er ikke bare i politiet det ikke er gode nok varslingsrutiner. Undersøkelser viser at halvparten av alle arbeidstakere som opplever kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, velger å ikke varsle blant annet av frykt for å bli utsatt for gjengjeldelse. I tillegg vet vi at en av fire varslere opplever negative reaksjoner. Etter gjennomslaget for varslervern for politiet, fortsetter Unio arbeidet med å styrke varslervernet også for andre arbeidstakergrupper.
Unios krav om økt sikkerhet og beredskap
Landets beredskap var ikke god nok da koronapandemien kom til Norge. Manglende samordning av beredskapsplaner og manglende beredskapsplaner er viktige læringspunkter fra koronapandemien. Unio mener at silo-organiseringen av beredskap er skadelig for Norges beredskapsevne.
Det vedtok Unio-kongressen.
Allerede før koronakrisen var et faktum, var bemanningssituasjonen, ressurssituasjonen og handlingsrommet i offentlig sektor svært stramme.
Unio vil bruke offentlig sektor for å sikre en bærekraftig og rettferdig omstilling og vei ut av koronatiden. Unio har blant annet krevd flere tiltak i forkant av statsbudsjettet og revidert statsbudsjett 2022.
Unio deltok i Oslo Pride
Unio deltok digitalt under Oslo Pride, selv om Prideparaden ble brutalt satt en stopper for. Dagen før hadde Unio sin digitale markering. Vi hadde også stand i Pride park. I sendingen snakket vi om skolenes plass i Pride, om forbud mot konverteringsterapi og om retten til å være synlig skeiv på jobben. Både likestillingsminister Anette Trettebergstuen og utdanningsdirektør Marte Gerhardsen var blant deltakerne i sendingen, som fant sted før masseskytingen i Oslo sentrum.
Nye medlemsfordeler
Unio har lansert nye medlemsfordeler i tråd med behov og ønsker hos medlemmene.
Unio har i år forhandlet frem en meget god avtale med Nordea Liv på vegne av alle våre medlemmer, som gir gode og konkurransedyktige pensjonsbetingelser på pensjonsbevis. Avtalen kan sikre deg flere tusen kroner ekstra som pensjonist.
Medlemsavtalene for leie og kjøp av elbil går via Avis og Bertel O Steen.
Bankavtalen med Nordea har medlemmer i forbundene omfavnet over forventningene, men den er også blant de beste banktilbudene i Norge.
Nye medlemmer
Unio fortsetter å vokse, både i antall medlemmer og forbund. Forbundene i Unio har 389 217 medlemmer per 1. januar 2022. Økningen er på drøyt 8400 medlemmer det siste året. De er fordelt på 14 forbund. Dette viser at det blir jobbet godt med rekruttering i Unios medlemsforbund. Norsk Tannpleierforening ble opptatt som medlem på Unio-Kongressen 2021. Tre av fire medlemmer i Unio er kvinner.
Unio er opptatt av verdien av det organiserte arbeidslivet. Da er rekruttering viktig. Jo flere som er medlemmer i et fagforbund, jo sterkere blir trepartssamarbeidet. Det er grunnlaget for hele den norske modellen.
